Curiosa / Text

 

Tekst # 5 : My Listening history (as presented in Antidote)

My fascination with sound and sound environments goes back to my early childhood. I had a grandfather who was sincerely interested in nature and birds and their sounds, and a father who was obsessed with music, so the act of listening attentively to music from a record, a song sung by my father/mother or a bird twitter, was something I was born into. Amongst my earliest, clear sound memories is of listening to my parents and their friends talking at night. Their voices filtered through the wooden walls of our cabin in the Blefjell mountains made me feel safe.

I have been deeply into sound and music ever since, and further on through my background in dance, radio and as a dj and producer. I discovered pretty early the magic of listening to, and capturing sound and sound environments and acoustic spaces and places onto tape and the beauty of sharing these with the world through listening communities and through my artistic work. I communicate all my artistic ideas through sound as acoustic energy has a great impact on all living beings. The sound obsession stems from the act of listening itself, and how transcendental an act of listening to sound matter can be. Either by being in an environment and closing my eyes, ”deep” and meditatively listening to the place/space, or experiencing ”blind ” listening back to recorded sound.

The physical act of planning to go to, arriving at and listening to an environment excites me intensely, whether it’s urban, rural or natural sound environments. Physical adventures, continuous treasure hunting for sounds and sounding spaces, that never stops to surprise me. As an environmental activist and nature lover, being outside in a nature is what I always long for, so field recording as a basis of my artistic practice makes sense in all ways. And I have always been a collector and archiver. It begun with rocks, then records and now it’s sound. And listening to the world is a never ending story, which has an existential ring to it, and is part of why field recording makes me love and appreciate every day of my life.

Tekst #4 (Voiceover from the installation Soundscape Røst – The Listening Lounge)

I am standing on top of a large slippery rock in the nature reserve of Hernyken. The rock is slippery because of the guano brought to land by the seabirds breeding here. The rain is pouring down and I`m becoming soaking wet, but I barely notice as I`m mesmerized by the sound world I am within. I have got a pair of DPA microphones behind my ears, as I am attempting to do a binaural recording of this moment in time. The rain is rushing down harder and harder and splashing against the ocean, the rocks and the landscape. The geophony of the rain against the variation of surfaces is rich and vibrant. Through the heavy curtain of rain sounds seabirds are calling. Guillemots rafting out in the ocean are communicating with family members in the bowler skree behind me. They are louder and more vocal than usual. Maybe so that they can be heard through the rain or could it be because my presence is less felt, smelt, seen right now? I am also hearing the resonating of Puffin wings above and around me, and the distant growls of Razor Bills.


An hour later that evening returning to the field station, I am very keen to listen back to what I have captured on tape. Will it sound anything like I experienced it?  I press play, but the recording stops just after little more than 40 seconds. The battery must have gone flat. I feel deeply disappointed, but then I remind myself that I will carry the moment within me and that a recording could never represent the time and the place itself, especially not for a person unfamiliar to the site.

Tekst #3 : Soundscape Røst (Taken from the innersleave of the album Soundscape Røst – Spaces And Species Vol I

Soundscape Røst is an ongoing sound art project, that investigates and documents the changing soundscapes of the Røst archipelago in Nordland, northern Norway, and it´s struggling and endangered pelagic seabird populations, as well as the living coastal culture. Soundscape Røst traces the sound history of a truly unique environment.

I have been working on the self initiated project Soundscape Røst since August 2009. It begun as a response to the continuous decline in the seabird populations of the Røst archipelago in Nordland, northern Norway, as reported in media, summer after summer by seabird specialist Tycho Anker-Nilssen (NINA). I decided to travel to the Røst archipelago myself, begin to collect sound and document how the soundscapes where changing over time. Røst is home to the largest seabird colony in Norway, with more than 400000 pair of Puffins coming ashore every spring to breed on the rocky slopes of the bird mountains. Norway is home to approximately one quarter of the Northern European seabird population, a huge responsibility when many of the species seabirds are on the Norwegian red list.

Røst is ocean, skyline, changing weather, wind, seabirds, birdlife, stockfish, dry fish, fishermen and women, fish factories and the local community. Røst is abundance of coastal history and tradition. I am fascinated by how the sound environment on Røst is, has been and will be. Can we trace a sound history on Røst? What did Røst sound like when the Norwegian artist Theodor Kittelsen drew his pictures here in the 1880s, before the fishing industry got industrialized? What did Røst sound like when it was breeding ground for the most numerous puffin population in the world, numbering around 1,5 million pairs in the late 70s? And what did it feel and sound like to row past Vedøy when 22000 pairs of Kittiwakes and 10000 or more pairs of Guillemots where breeding here? I am not the first artist to visit Røst and become enchanted. The famous Norwegian artist Theodor Kittelsen spent a few years on Skomvær lighthouse in the 1880s. His sister was married to the lighthouse guard. As a tribute to Kittelsen, I have used drawings from his Røst stay on the cover and on the back of the record.

While collecting sound and other material on Røst, I have understood that I have embarked upon the large task of documenting an important part of not just Norwegian, but worldwide coastal history. However I have no intention of putting this documentation in a museum. I would like for it to stay alive and to be like seeds in the seed vault. I am using the material as a library to create artworks from. I hope to inspire people to keep coastal culture and tradition alive, and to spread knowledge about the serious state of our marine ecosystems and the seabirds and other creatures that inhabit them.

I have spent the past four years collecting soundscapes in the fascinating and mysterious Røst archipelago in Northern Norway. I am carrying on this summer. I have done hours upon hours of recordings, and for the first volume in the Soundscape Røst series, Im presenting my current favourites. I would like to remind you as a listener, that these field recordings, are only documenting a brief moment in time. They are not meant to be a representation of the ”real”, even though some of them do sound quite like a soundscape on Røst. As a sound recordist I have created hyper realities and made some artistic decisions along the way, that have shaped the content of what you listen to. I hope you take time to listen to these soundscapes with a good pair of headphones in a dark, quiet place. However, what you do is your business after all! I hope the sounds will come alive inside you, and that you might be inspired to discover the origins of places like Røst yourselves.

 

 Tekst #2 : Jeg samler på lydlandskaper

Jeg samler på Lydlandskaper-Det er å samle på rom og atmosfærer, stemninger og emosjoner. Når man trener og utvikler lyttebevisstheten vil det å åpne en dør inn til et annet rom etterhvert bli en sterkere fysisk opplevelse. Du hører at du går inn i et nytt rom. Det presser anderledes på trommehinnene. Hvert rom har sin akustiske realitet og vi beveger oss inn og ut av disse akustiske virkelighetene som også flyter over i hverandre. Overlappende øyeblikk.

Jeg forflytter meg med forskerbåten. Vi er på feltarbeid, ute blant da mange små øyene og skjærene i Røst arkipelagoen Vi kommer til en gruppe holmer i det åpne havet og her skal vi telle skarvereir, ærfuglreir, svartbak, gråmåke, sildemåke og teist. Også kjenner jeg med ett at lyden er fantastisk akkurat her,  blant denne gruppen med holmer. En av pionerene inne fieldrecordings, Bernie Krause beskriver i boka si The Great Animal Orchestra: Finding the Origins of Music in the World’s Wild Places  hva som gjøre at den akustiske virkeligheten på et sted unikt.

Stedets geografi eller rommenes arkitektur har alt og si. Geofonien: Steinenes formasjoner. Over og under vann. Botanikken. Hva slags vekster vokser her. Været. Er det sol eller regn eller snø. Blåser det ? Fra hvilken retning. Havstrømmene. Er det flo eller fjære. Biofonien: Hva slags dyr og fugler har sitt habitat her.

Det er disse lydlandskapene jeg samler på. I naturen, på landet og i byene. Noen forblir i meg som lydminner da jeg av ulike årsaker ikke får gjort opptak av de. De forblir lydsteder på en mental ønskeliste. I ettertid husker jeg ikke hver enkelt lyd fra stedet; men heller en generell følelse av stedet; atmosfæren og stemninger i møte med det subjektive jeg et; jeg kan beskrive “en letthet” “et lyst brus” “en åpenhet” “oppstemthet”. Steder synger til oss hvis vi lytter og de forteller oss hva de er og hvordan de er.

Kan de rekonstrueres og omskapes ? Jeg tar tak i øyeblikkenes magi; stopper tiden litt; bærer lydminnene nære hjertet for mørkere tider. Jeg bruker lydopptakene til å lage fiktive akustiske virkeligheter som igjen også kan skape mental romlighet hvis du lytter i blinde.

Jeg kan også prøve å bruke språket og beskrive lydminnene og lydstedene, slik at leseren skaper seg et mentalt lydbilde av stedet. En helt unik versjon av stedet; i møte med det subjektive seg-et-. Med språket former jeg fortellinger om lydsamling og lydlandskaper; om lytting og lyttebevisthet. Og med stemmen lytter dere til språket her og nå. Jeg møter lydlandskapene på nytt; i samklang med min egen stemme:

” Et gammelt sagn froteller om ei øy som er sunket i havet for lenge siden, som heter Utrøst eller Alvelandet. De gamle fortalte at det bare var de utvalgte som fikk se dette guddomelige landet. Stedet er ikke inntegnet på noe kart, men man skal følge skarven når den flyr ut fra Røst og vestover i Norskehavet!”

 

Tekst #1 : Vedøy

Vedøy kommer nærmere og nærmere, og fastlandet blir fjernere. Du ser etter sjøfugl. Alker. Krykkjer. Svartbak. Gråmåse Teist. Ingen Lunde. De er nok ikke kommet enda, tenker du. De kommer på denne tida. Når som helst.

Vedøy er ikke en stor øy men rager 217 meter rakt oppi fra havet og strekker seg i bratte flog, gresskledde skrenter og ur tilbake ned i havet. Dere hører etter hvert krykkjene. En sverm av hvite sølvglinsende fugler som beveger seg inn og ut fra fuglefjellet. En hvit organisk sky av Krykkje. Du er spent. Det kiler i deg. Du er endelig her. Du har fint opptaksutstyr. Lyden blir så fin. Du er litt redd for å klatre opp på fjellet. Skal du virkelig klatre opp på fjellet? Tenk om du ikke kommer ned? Du må opp. Du har bestemt det selv. Du må se om Lunden har kommet.

Du klatrer oppover ura. Du svinger mot venstre. Du skal oppover en liten skrent der. Og ura går over i en bratt skråning som skjuler ulente illtuer under snøen. Du ser et gammelt tau og noen garnrester som henger i fjellskrenta og lurer på om det var gamle fangstgarn. Du skjærer av en liten bit til minne og glemmer en kort øyeblikk at du er redd. For du er redd. Du har ikke helt kontroll. Det er bratt. Du ser ikke hvor du skal. Hvordan skal du komme deg opp når du ikke ser hvor du skal ?

Du klamrer deg fast i gresstustene og snøen. Du klatrer så raskt du kan i sikk sakk oppover og finner en vei der det ikke er en vei. Det er ikke langt igjen nå, og plutselig ser du en ørnefjær ligge foran deg. Den største du noengang har sett. Den er brun og hvit og det er din belønning for at du er så tapper. Du smiler og holder deg fast med den ene hånda og bruker den andre til å putte fjæra i sidelomma på fjellbuksa di. Buksa du bytta til deg fra en du kommer til å elske og til å slutte og elske.

Nå er du på toppen og vakler innover et lite fjellplatå. Du er småkvalm og svimmel av uro. Det suger i magen. Du legger deg ned og ser opp på himmelen og det kommer en ørn svevende i opptur med vinden. Du ser det vakre spraglete mønstret i fjærdrakta, så nær er den. Du vil pjuske den litt på magen. Være venn med ørna og du tenker at nå er du en indianer. Så nært er du ørnene. Du våger så vidt å se nedover skrenten og skimter mange flere under deg. Har du noen gang sett ned på ørn? Du vil ha ørnefjær i håret. Nå har du en ørnefjær og ha i håret. Tidløst tenker du. Et tidløst sted hvor ravnen synger en egen sang og danser i lufta med kråkene og ørna.