Jeg samler på lydlandskaper
Jeg samler på Lydlandskaper. Det er å samle på rom og atmosfærer, stemninger og emosjoner. Når man trener og utvikler lyttebevisstheten, vil det å åpne en dør inn til et annet rom etterhvert bli en sterkere fysisk opplevelse. Du hører at du går inn i et nytt rom. Det presser annerledes på trommehinnene. Hvert rom både ut og innendørs, har sin akustiske realitet og vi beveger oss inn og ut av disse akustiske virkelighetene, som også flyter over i hverandre.
Jeg forflytter meg med forskerbåten. Vi er på feltarbeid, ute blant de mange små øyene og skjærene i Røst arkipelagoen. Vi kommer til en gruppe holmer i det åpne havet, og her skal vi telle skarvereir, ærfuglreir, svartbak, gråmåke, sildemåke og teist. Også kjenner jeg med ett at lyden er helt spesiell; akkurat her og nå. Havsøye kaller lokalkjente Finn-Olav gløttet ut mot storhavet mellom Storsvarvøya og Ramnnakken/Sandøya, som er en lagune som beskytter Røstlandet mot de største bårene.
En av pionerne innenfor fieldrecordings, Bernie Krause beskriver i boka si «The Great Animal Orchestra:Finding the Origins of Music in the World’s Wild Places» hva som gjøre at den akustiske virkeligheten på et sted unikt. Stedets geografi eller rommenes arkitektur har alt og si. Geofonien: Steinenes formasjoner. Over og under vann. Botanikken. Hva slags vekster vokser her. Været. Er det sol eller regn eller snø. Blåser det? Fra hvilken retning. Havstrømmene. Er det flo eller fjære. Biofonien: Hva slags dyr og fugler har sine habitater her. Det slike lydlandskaper jeg samler på. I naturen, på landet og i byene. Noen forblir i meg som lydminner da jeg av ulike årsaker ikke får gjort opptak av dem; lydsteder på en indre ønskeliste. I ettertid husker jeg ikke hver enkelt lyd fra stedet; men bærer med meg en generell følelse av stedet; atmosfæren og stemninger i landskapet. Jeg kan beskrive “en letthet” “et lyst brus” “en åpenhet” “oppstemthet” osv. Det er alle ord som beskriver Havsøye. Steder synger til oss om vi virkelig lytter og de vil fortelle oss hva de er og hvordan de er. Men kan de rekonstrueres og omskapes? Jeg tar tak i øyeblikkenes magi; stopper tiden litt; bærer lydminnene nære hjertet for mørkere tider. Jeg bruker lydopptakene til å skape fiktive akustiske virkeligheter som igjen også kan skape mental og kroppslig romlighet i meg og i deg hvis du lytter i blinde. Jeg kan også prøve å bruke språket og beskrive lydminnene og lydstedene, slik at leseren kan skape seg et indre lydsensasjon elle lydbilde av stedet. Med språket former jeg fortellinger om lydsamling og lydlandskaper; om lytting og lyttebevisthet. Og med stemmen lytter dere til språket her og nå. Jeg møter lydlandskapene på nytt; i samklang med min egen stemme.
”Et gammelt sagn forteller om ei øy som er sunket i havet for lenge siden, som heter Utrøst eller Alvelandet. De gamle fortalte at det bare var de utvalgte som fikk se dette guddomelige landet. Stedet er ikke inntegnet på noe kart, men man skal følge skarven når den flyr ut fra Røst og vestover i Norskehavet!” (Sagnet om Utrøst)
